Førerløs samkjøring med elektriske biler?

Av Tom E Nørbech

Automatiserte kjøretøy kan gi færre ulykker, mindre forurensning, lavere energiforbruk, bedre bruk av byrom og mindre trafikkork – dersom man legger forholdene godt til rette. Det skjer en rivende utvikling innen feltet, og det synes sannsynlig at automatiserte kjøretøy vil bli en del av transportsystemet. Men det er vanskelig å spå når, i hvilken grad og i hvilken form. Tiden er likevel inne for å prøve å identifisere hva utviklingen
kan føre til.

Automatiserte kjøretøy kan ses som en av tre pågående disruptive trender innen transport. De to andre er elektrifisering og delingsøkonomi. Disse trendene påvirker hverandre og har potensial til en radikal omforming av transportsektoren. For at man ikke skal ende opp med betydelig trafikkvekst og tilhørende press på infrastrukturen, må utviklingen sammenfalle i transportkonsepter som tar opp i seg alle de tre trendene.

 

Automatisering, elektrifisering og deling

Både veletablerte og nye aktører innen automotiv- og teknologibransjen  tester automatiserte kjøretøy med sikte på å tilby transporttjenester dør-til-dør uten fører.  Elektriske kjøretøy er introdusert i massemarkedet og vil bli stadig mer konkurransedyktig etter hvert som batteriprisene fortsetter å falle. Tjenester for bildeling og samkjøring ved hjelp av smarttelefoner er introdusert i hundrevis av byer rundt omkring i verden, ofte backet opp av kapitalsterke aktører. Hver for seg er disse trendene sterke, men de forsterker også hverandre og kan komme til å omforme transportsektoren til noe vi ikke har sett før.

I det følgende vil vi se nærmere på hvordan disse trendene kan komme til å virke sammen. Figuren og resonnementet er hentet fra rapporten «An integrated perspective on the future of mobility (Bloomberg & McKinsey, 2016)

 

16-2950-infografikk-sirkel

Figur: Viktige trender som påvirker og forsterker hverandre
(Bloomberg & McKinsey, 2016)

  1. Økt andel av delt mobilitet vil framskynde elektrifisering, ettersom større bruksrate favoriserer elektriske kjøretøy på grunn av rimeligere «drivstoff»
  2. Automatiserte kjøretøy kombinert med deling vil kunne konkurrere på kostnad med privatbiler og kollektivtransport
  3. Automatiserte kjøretøy vil gi flere reiser. Elektriske kjøretøy vil være rimeligst i drift og antakelig også i innkjøp
  4. Mer delt mobilitet vil påvirke kollektivtransporten
  5. Masseproduksjon av elektriske kjøretøy vil føre til lavere batterikostnader og bidra til desentralisert, lokal energiproduksjon (for eksempel solceller på hustak)
  6. Automatiserte elektriske kjøretøy vil ha ulike bruksområder, og gi ulike krav til infrastrukturen
  7. Økt fornybar energiproduksjon vil gjøre elektriske kjøretøy mer attraktive som tiltak for å redusere klimagassutslipp i transportsektoren
  8. Automatiserte kjøretøy kan øke innfasingen av konnektivitet og tingenes internett

Med dette samspiller i mente synes det fornuftig å se trendene henimot automatiserte, elektriske og delte kjøretøy i sammenheng. Imidlertid kan det tenkes at utviklingen på disse tre feltene likevel ikke sammenfaller «til slutt». Nærmere bestemt, selv om kjøretøyene blir både automatiserte og elektriske, kan det tenkes at trenden mot deling stopper opp, som illustrert i figuren nedenfor.

dak

Hvilken vei utviklingen går på dette punktet vil utgjøre en enorm (ja, intet mindre) forskjell for hvilket trafikkbilde som kan forventes og hvilke krav det stiller til infrastrukturen.

 

Færre kjøretøy, men flere reiser?

Dersom man har lest den siste tidens oppslag om automatiserte kjøretøy i norske medier, har man vanskelig kunnet unngå å få med seg at automatiserte kjøretøy kan gi vesentlig bedre trafikksikkerhet og bedre inkludering av ulike grupper i befolkningen. Et mindre omtalt «faktum» er at det er bred enighet i faglitteraturen om at automatiserte kjøretøy fører til flere og lengre reiser. Folk reiser mer når transporttjenester blir rimeligere og enklere tilgjengelig. Toleransen for lang reisetid øker når man kan bruke tiden på arbeid, hvile eller å la seg underholde. Dette kan gi press på trafikkavviklingen og bidra til byspredning. Dersom de automatiserte kjøretøyene er i privat eie, vil man etter bruk ha behov for sende kjøretøyet hjem, eventuelt til parkering eller lading, før man kaller det tilbake til returreisen. Dette vil gi mye tomkjøring som legger press på infrastrukturen. Selv om alt tyder på at delte automatiserte mobilitetstjenester vil bli rimeligere enn privateide kjøretøy, kan mange likevel komme til å verdsetter uavhengighet og komforten med å reise i sitt eget private rom. Med andre ord, det er ikke sikkert at markedsmekanismene alene sørger for en overgang til delte kjøretøy.

Men dersom det blir slik at delte kjøretøy blir dominerende, ser det ut til at man får langt færre kjøretøy selv om det vil foretas flere reiser. Med færre kjøretøy blir får man ikke bare mindre tomkjøring, men også mindre behov for parkeringsplasser og generelt bedre ressursutnyttelse. En studie av International Transport Forum (2015) indikerer at man vil kunne få 80-90% færre kjøretøy i et system med kun delte automatiserte kjøretøy. Men en slik fullstendig overgang vil nok ligge langt inne i framtiden. Bloomberg og McKinsey (2016) anslår at et urbant transportsystem hvor nesten alle de nye automatiserte bilene er i privat eie vil gi en vekst på 7% flere kjøretøy i 2030, men at et system med utstrakt bruk av delekjøretøy vil medføre en nedgang på 20%. Her tar man utgangspunkt i at man får en andel på ca 30-40% automatiserte kjøretøy i 2030.

Det blir derfor viktig å tilrettelegge for en utvikling hvor flest mulig av de automatiserte kjøretøyene blir delte. Gjennom reguleringer bestående av en kombinasjon av pisk og gulrot har Norge fått verdens største andel av elbiler i kjøretøyparken. For å sikre at introduksjonen av automatiserte kjøretøy ikke fører våre byområder inn i en ny asfaltspiral, trenger vi å komme opp med nye pisker og gulrøtter. Disse må stimulere til delte mobilitetstjenester, og bidra til å realisere transportplanleggingens ideal i tiårene framover – førerløs elektrisk samkjøring, dersom man ikke får gjort det man skal ved å gå eller sykle. Selv om dette kan høres ut som noe helt nytt, handler det kanskje mer om å knytte trådene sammen. At folk reiser mest mulig sammen heller enn hver for seg og at kjøretøy helst bør være elektriske har nå vært viktige satsningsområder en god stund. Når Samferdselsdepartmentet nå vil tillate utprøving av automatiserte kjøretøy, åpner dette en arena for innovasjon hvor automatisering, elektrifisering og deling inngår i et samspill som faller helt naturlig med dagens teknologiske utviklingsnivå.

 

Aktuelle linker
https://samferdsel.toi.no/hjem/forerlos-samkjoring-med-elbiler-et-ideal-article33535-98.html   lagt ut 5. januar 2017

Referanser
Bloomberg & McKinsey 2016. An integrated perspective on the future of mobility
International Transport Forum 2016. Shared Mobility. Innovation for Liveable Cities

 

 

Dette innlegget ble publisert i FoU, ITS, Trafikk, vegteknologi. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s