Her råkjører flere i over 200 km/t

Av Tomas Levin

Å våkne til overskriften Her råkjører flere i over 200 km/t er ikke hyggelig. Stemmer det virkelig at Statens vegvesens fartsregistrering avslører skremmende høye hastigheter på trønderske veier?

Klipp fra Adressa.no

 

Data-journalistikk er et begrep som seiler opp som følge av at mer og mer data innsamlet og blir publisert åpent og fritt tilgjengelig. Dette er nok en trend i tiden, men hva skjer når «data-journalistene» mangler kritisk sans og ikke evner å omsette rådata til nyttig informasjon. Statens vegvesen har startet opp FoU programmet Trafikkteknikk – moderne datafangst og analysemetodikk for å styrke vår kompetanse for å møte innspill fra eksterne aktører som analyserer våre rådata.

Så hva sier dataene vi har om fart i Strindheim tunnelen?

Vi har hentet ut data for mars måned i 2016, en måned der 384 901 kjøretøy har passert telle-infrastrukturen vår. I Strindheim tunnelen bruker vi induktive sløyfer som teller kjøretøy ved å måle endringer i magnetfeltet. For første gang samler vi inn data om enkeltkjøretøy. En klassisk tilnærming til datafangst er at man bare forkaster målinger man er helt sikre på at er feil, målinger man er tvilende til lar tas vare på i rådataene. Den som transformerer rådata til informasjon må bruke fagkunnskap for å vurdere hvilke data som bør være med eller ikke. En rask gjennomgang av data viser at det er noe «grums» i dataene. Vi finner enkelt observasjoner med negative hastighet, dette skulle tyde på at noen kjører mot fartsretningen i tunnelløp som er ensrettet. I tillegg ser vi noen fartsmålinger med veldig høy hastighet, 205 kilometer i timen! Men la oss se litt på disse dataene og være litt kritiske og ikke bare på jakt etter sensasjons fortider til avisen. Dataene viser at kjøretøyet som kjører i 205 kilometer i timen har en lengde på: 21.5 meter, tidsluken til kjøretøyet foran er 3.7 sekunder og forskjellen i de to fartsmålingene som gjøres med en meters mellomrom er 140 km/t … En fagperson ser relativt raskt at dette er snakk om en feil måling av fart, men mest sannsynelig er det et kjøretøy som har passert…

Men hvilken fart velger de fleste sjåførene da ?

 

Datasettet inneholder noen høye hastigheter der de andre fagdataene indikerer at det kan være troverdige målinger. Enkelt idioter finnes nok, men det finnes også utrykningskjøretøy som kan holde til dels høye hastigheter. Det er kanskje mer interessant å se på «folk flest», i denne sammenhengen er folk flest definert om 99% av kjøretøyene i mars 2016. Høyeste observerte hastighet blir da: 114 km/t og laveste hastighet var: 58 kilometer i timen. Innenfor trafikkteknikken brukes ofte hastigheten 85% av befolkningen kjører under, i Strindheim tunnelen er den 92 km/t. Halvparten av bilistene kjører under 82 km/t. Om dette er høyere eller lavere enn tilsvarende tunneler i Norge er vanskelig å si uten analysere hver enkelt av dem. Å produsere grafer og summere tall er enkelt, det som er krevende er å finne ut om man må iverksette tiltak eller. FoU programmet Trafikkteknikk – moderne datafangst og analyse skal hjelpe fagfolkene til å ta fatt på de enorme datamengdene vi har og møte ukritiske journalister.

Men at 85% fartsnivået er 12 kilometer i timen over fartsgrensen er trolig grunn til bekymring. Her bør man nok følge med utviklingen, for det er ganske mange som kjører over fartsgrensen i Strindheim tunnelen. Figur 1 Kumulativt hastighetsplott viser at over halvparten faktisk kjører raskere enn fartsgrensen.

Kan vi få et sensasjons oppslag om at Trøndere kjører tett ?

Den mest vanlig tidsluken i Strindheim tunnelen er 2,3 sekunder der kjøretøy er påvirket av kjøretøy foran. I trafikkteknikken er det vanlig å si at kjøretøy er påvirket av kjøretøy foran om tidsluken er under 5 sekunder. 85% av kjøretøyene i Strindheim tunnelen hadde tidsluker mindre enn 4 sekunder. 50% av kjøretøyene som fulgte etter et annet kjøretøy overholder ikke 3 sekunders regelen. Igjen er det viktig å se på andre punkter i vegnettet og sammenligne data mot disse punktene. Figur 2 viser kumulativt plott over tidsluker i Strindheim tunnelen.

 

Å se på ett punkt gir liten innsikt i hvordan statusen i denne tunnelen er i forhold til andre tunneler eller andre snitt der fartsgrensen er 80. Det de nye datakildene gir fagfolkene er muligheten til å følge opp trafikken og gjøre sine betraktninger om man må innføre tiltak. Det som trengs er enkle verktøy som setter fagfolkene i stand til å nyttiggjøre seg av dataene som datafangst infrastrukturen vår samler inn. Det er her DataInn prosjektet kommer til sin rett med utbygging av datafangstinfrastruktur i vegnettet. Snart får vi nok punkter med rådata til at vi kan gjøre disse sammenligning analysene. Selve tallknusingen tar bare noen sekunder for hvert punkt og da får fagfolkene sine grafer og figurer som kan danne grunnlag for oppfølging eller innføring av tiltak.

En ting er sikkert: jeg blir bare lei meg av «data journalistene» til ei Trøndersk avis, kritisk tenkning og evne til å omsette rådata til nyttig informasjon synes det å skorte litt på. Men når det er sagt så synes jeg det er flott at våre data benyttes av publikum til å sette fokus på viktige moment knyttet til hvordan infrastrukturen vi forvalter benyttes! Nå må vi bare sørge for at våre fagfolk har den nødvendige kompetansen til å diskutere med data-journalistene. Og sist men ikke minst kunne bruke våre egne data og analyser til å produsere kunnskap innen fagområder som Trafikkteknikk.