«Arkeologi i veien?»

Av Eva Smådahl

Statens vegvesen Vegdirektoratet samarbeider med Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) om å teste ut nyere avanserte arkeologiske registreringsmetoder i forbindelse med vegutbyggingsprosjekter. Prosjektet er et FoU-prosjekt. Hensikten er å utrede om slike metoder kan erstatte eller supplere tradisjonelle arkeologiske undersøkelsesmetoder, og på den måten minimere områder som skal sjaktes eller undersøkes på annen, konvensjonell måte.

Tradisjonell arkeologi
Hvert år gjennomføres det arkeologiske registreringer og undersøkelser i forbindelse med vegutbygging for mange millioner kroner. Tiltakene er hjemlet i § 9 i kulturminneloven. I dag gjennomføres mye av registreringsarbeidet ved hjelp av tradisjonelle arkeologiske metoder som utmarksregistrering, prøvestikking etter steinalderlokaliteter og maskinell flateavdekking i hovedsak på dyrket mark. Flateavdekkingen er en metode som gir mange funn, men som er tidkrevende og dermed kostbar. I tillegg er både utgravninger og flateavdekkinger destruktive i sin utførelse.

Nye arkeologiske metoder
I de siste tiårene har det skjedd en utvikling innen bruk av avanserte, ikke destruktive metoder innen arkeologisk registrering og dokumentasjon. Metodene, som blant annet omfatter (flybåren) laserskanning, flyfoto, satellittopptak og ulike geofysiske undersøkelser, har til felles at de i prinsippet kan dokumentere arkeologiske strukturer uten å gjøre fysisk inngrep i kulturminnene eller jordsmonnet rundt. I tillegg er flere av disse metodene effektive og kan dekke store områder på relativt kort tid. Målsettingen med dette prosjektet er å teste ut hvilken nytteverdi nyere og mer avanserte metoder vil kunne ha i vegutbyggingsprosessen (planlegging- og gjennomføringsfasen), og om metodene vil kunne forenkle og bedre forvaltningen samt bidra til at flere kulturminner blir bevart.

Teknisk utstyr
Utstyret som anvendes til fjernmåling består av kompliserte elektroniske systemer drevet av motoriserte kjøretøy. Georadar- og magnetometerutstyret kan anvendes i de fleste værforhold, men enkelte værtyper kan likevel gi utslag på undersøkelsesresultatene og i noen tilfeller hindre utførelsen av undersøkelsesarbeidet. Vått eller særdeles tørt jordsmonn kan gi negative utslag på de geofysiske resultatene. Dersom jordsmonnet er vått eller av andre grunner utgjør en hindring for kjøretøyets fremkommelighet, kan dette medføre at området er midlertidig uegnet for geofysiske undersøkelser. Georadar og magnetometer kan ikke føres i skog eller røft terreng, og er avhengig av en til dels jevn overflate uten stein eller andre hindringer. Pløyd mark ansees som uegnet for geofysiske undersøkelser.

E39 ved Stavanger Georadar

Her har vi kjørt oss fast etter store mengder nedbør. E39 Smiene – Harestad (Foto Eva Smådahl)

Vegprosjekter hvor metodene testes
Statens vegvesen og NIKU har testet georadar i tre ulike vegprosjekter så langt. Det første var Askjum og Skuterud i Ås kommune i Akershus fylke, den andre E39 Smiene – Harestad i Rogaland og det siste var langs E136 i Rauma kommune i Romsdalen. Resultatene fra georadarskanningene vil bli sammenlignet med resultatene til fylkeskommunene etter at de har sjaktet/registrert. Dette er pågående arbeid i 2016.

E136 Rauma Georadar 2

Georadar brukt ved E136 i Rauma (Foto Eva Smådahl)

Mål med prosjektet

  • Effektivisere planprosessene og gi mer forutsigbarhet i planarbeidet.
  • Samkjøring med geologiske grunnundersøkelsesmetoder som gjøres av Statens vegvesen
  • Bedre bevaring/ivaretakelse av kulturminner siden disse nyere metodene er ikke-destruktive
  • Mer presise arkeologiske resultater, ny kunnskap og flere og kanskje andre typer funn og observasjoner
  • Mer forutsigbare vurderinger av kulturminnepotensialet. Bedre kulturminnevern, tidlige og tydelige prioriteringer.
  • Kortere periode med båndlegging av eiendom/jordbruksarealer for grunneiere, og dermed mindre ulemper for deres virksomhet.
  • Mindre skade på dyrket mark

Metodeutvikling
Prosjektet skal ende opp i forslag til metodiske endringer som Riksantikvaren, fylkeskommunene, universitetsmuseene og Klima og miljødepartementet kan enes om at helt eller delvis oppfyller kulturminneloven §9 – undersøkelsesplikten. Dette vil gi grunnlag for hvordan fjernmålingsmetodene kan/bør implementeres i de arkeologiske registreringene i ulike utbyggingsprosjekt. Forslag til hvor i planprosessen (hvilket plannivå) det er mest gunstig å utføre undersøkelsene, hvilke metoder som skal benyttes til ulike landskap og kulturminner, og i hvilken grad metodene bør/kan kombineres med tradisjonelle arkeologiske metoder vil bli beskrevet. Et annet viktig spørsmål er i hvilken grad kulturminnene ivaretas på en bedre måte. I tillegg skal mulighetene for hel eller delvis samkjøring av de arkeologiske undersøkelsene med grunnundersøkelser og geodata utredes.

Det tas sikte på at resultatene vil inngå i en veileder som kan brukes av Statens vegvesen, kommuner, fylkeskommuner og ev andre utbyggingsaktører. Utarbeidelse av veilederen er ikke en del av dette FoU-samarbeidet, men et etterfølgende resultat/verktøy.

E136 Rauma Georadar

Ved E136 Rauma (Foto Eva Smådahl)

Se også Statens vegvesens rapporter nr 192 Arkeologiske undersøkelser

 

 

 

Dette innlegget ble publisert i Fagblogg, FoU, Georadar, Miljø og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s