Hvorfor trenger vi å simulere fremtidige flomskred?

Av Martine Holm Frekhaug

Flomskred er hurtige, flomlignende skred som opptrer langs elve- og bekkeløp, også i de uten permanent vannføring. Dynamikken i flomskred er spesielt komplisert siden skredmassen består av både vann og sediment. Karakteristisk for flomskred er den store mobilitet som gir lange utløp. I dag finnes det modeller som simulerer flomskreddynamikken og beregner utløpsdistansen ved å beskrive dem matematisk. Men hvorfor trenger vi disse modellene?

Flomskred i Almåskroken i Gauldalen, tatt fra helikopter kort tid etter hendelsen (Adressa.no).

Flomskred i Almåskroken i Gauldalen, tatt fra helikopter kort tid etter hendelsen (Adressa.no).

 

Kravet om kunnskap øker i takt med hyppigheten av problemet
De siste årene har flomskred ført til ødeleggelser og stenging av veger i Norge. Vi kjenner alle til skredene langs E16 mellom Bergen og Voss, en mye omtalt strekning.
Som et resultat av klimaendringene kan vi forvente økt nedbør som vil gi en økt frekvens av flomskred.

For å oppnå sikker og økonomisk drift og planlegging av veger må vi ha kunnskap om hvor skred kan gå, hvor ofte, og hvilken skadevirkning de kan ha. Dette skaper et behov for gode modeller som beskriver dynamikken i skredet, og beregner hastighet og utløpsdistanse.

Simulering av skredhastigheten i Almåskroken.

Simulering av skredhastigheten i Almåskroken.


Sikker kunnskap gir større trygghet
Informasjonen vi får gjennom modellering av flomskred er nødvendig i forhold til dimensjonering av sikringstiltak og planlegging av vegtraseer. Ved planlegging av slike tiltak er det viktig å finne optimale simuleringsmodeller tilpasset norske forhold. Modellene må derfor kalibreres mot flomskred som hører fortiden til. Årlig brukes det store midler til skredsikring. Vi ønsker i dag at sikringstiltakene skal gi trygge og gode vegforbindelser for både trafikanter og driftspersonell. Men vi ønsker ikke å bruke store midler på feildimensjonerte sikringstiltak, og ei heller feilplasserte. Simuleringsmodellene er under stadig utvikling, og vil sannsynligvis ha en økende grad av nøyaktighet. Ved å simulere fremtidige flomskred kan vi klare å forutsi dimensjonen av dem, og dermed vil vi kunne drifte veiene både sikkert og økonomisk.

Det vil gi oss tryggere veier!

 

Skredvoll i Hyenfjorden, Sogn og Fjordane. (Foto: Gunne Håland)

Skredvoll i Hyenfjorden, Sogn og Fjordane. (Foto: Gunne Håland)

 

Aktuelle linker:
Masteroppgave skrevet av Martine Holm Frekhaug, som en del av naturfareprosjektet NIFS.
Sammenlikning av modelleringsverktøy for norske snøskred.

 

Dette innlegget ble publisert i FoU, På veg, Skred og ras. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s