Derfor er det nødvendig med transportmodeller

Av James Odeck og Oskar Kleven

Transportmodeller blir ofte kritisert. Kritikken kommer oftest når resultater fra transportmodeller tilsier at transportbehovet på lang sikt ikke vil være stort nok til å rettferdiggjøre et tenkt transporttiltak eller at tiltaket vil utløse altfor stor biltrafikk. Mye av denne kritikken tyder på en grunnleggende mangel på kjennskap til transportmodeller og hva de skal tjene til.

For at en skal kunne besvare spørsmålene som transportplanlegging stiller, er en nødt til å telle, regne og bruke statistiske metoder for å forutsi hvordan ting vil utvikle seg med og uten gjennomføring av aktuelle planer I denne prosessen må det tas hensyn til mange faktorer/variabler som igjen påvirker hverandre. En må derfor bygge på matematiske sammenhenger som håndterer disse kompliserte forholdene på en logisk måte, noe vi ikke ville ha klart på annet vis. Det er oppbygging av slike matematiske sammenhenger som kalles for transportmodeller.

Noen transportmodeller vil være lite omfattende, andre vil være store og svært kompliserte. Størrelsen på en transportmodell og hvor komplisert den er vil være avhengig av problemet som skal løses. Her er det nødvendig å minne om at i det øyeblikket man begynner å telle og legge sammen, så har man en modell, noe vi ikke kan greie oss uten selv i dagliglivet.

For å anskueliggjøre hvorfor transportmodeller er nødvendige for transportplanlegging, la oss betrakte et lite eksempel hvor det planlegges en veg til erstatning for eksisterende transportløsning. Det første spørsmålet som stilles i planleggingen er hvordan folk reiser nå og vil reise i framtiden hvis det ikke gjøres noe. For å besvare dette vil en transportmodell starte med å beregne hvordan folk reiser i dag og forutsi hvordan de vil reise i framtiden, hvis planen gjennomføres eller ikke gjennomføres.

For å kartlegge dagens trafikksituasjon benyttes reisevaneundersøkelser kombinert med trafikktellinger på vegnettet, hvilke reisemiddel (bil, kollektiv, sykkel og gående) som benyttes, hvor reisene starter og slutter og hvilke typer reiser det er snakk om (f.eks. arbeids- eller fritidsreiser). Dette for å kunne vurdere hvor godt transportmodellen «treffer» på dagens trafikksituasjon. Dernest, for å forutsi hvordan reiser vil være i framtiden, tillemper man forutsetninger om drivkreftene bak reiser – drivkrefter som befolkningsvekst, utvikling i makroøkonomiske forhold og inntektsutvikling. Reisekostnader for de reisende må også tas hensyn til, ettersom de vil påvirke hvordan folk reiser. Om det finnes vedtatte planer som skal gjennomføres, tas også disse hensyn til, fordi også disse vil påvirke fremtidig reisemønster. Denne prosessen må være grundig, den vil involvere tusenvis av reiserelasjoner og millioner av reiser fordelt på flere reisehensikter og reisemidler. Det er derfor innlysende at man må bygge opp hvordan de forskjellige tingene henger sammen, samt hvordan de påvirker hverandre, på en logisk og etterprøvbar måte – matematikken må fram, og slik etableres en transportmodell.

Når en slik modell er etablert, kan man gå tilbake i modellen og regne ut hvordan trafikk og reisemåter vil bli dersom det for eksempel bygges en ny veg til erstatning for gammel infrastruktur. Naturligvis vil en ny veg ha påvirkning for hele transportsystemet. Resultatene som framkommer vil derfor fortelle transportplanleggere hva som vil skje dersom tiltaket gjennomføres.

Det er viktig å presisere at transportmodeller ikke bestemmer hvilke tiltak som bør gjennomføres, slik mange motstandere av transportmodeller tror. Transportmodeller bistår transportplanlegging ved kun å forutsi de resulterende trafikkstrømmer som kan forventes hvis et bestemt tiltak gjennomføres. Resultatene fra transportmodeller er i tillegg viktige input i de samfunnsøkonomiske analysene som gjennomføres, men modellene skal ikke brukes ukritisk.

Transportmodeller har sine svakheter og iboende usikkerheter på samme måte som makroøkonomiske eller meteorologiske modeller har svakheter. Transportmodellene er etablert på basis av en stor mengde inngangsdata/variabler som nevnt ovenfor og er således svært følsomme for endringer i slike data. Slike endringer kan gå på hvordan infrastrukturen, befolkningsveksten og inntektsveksten i fremtiden vil utvikle seg. Dette innebærer at resultater fra modellene bør suppleres med følsomhetsanalyser.

Dagens transportmodeller tar ikke godt nok hensyn til sykling og gåing. Når sykling og gåing fremmes i de nasjonale transportplanene som gode alternativ for å realisere miljø- og helsemessige gevinster, bør en tilstrebe å inkludere dem i transportmodellene. At disse to aspektene er mangelfullt håndtert i dagens transportmodeller, har mange årsaker, deriblant begrenset ressurstilgang til å arbeide mer med problematikken samt mangel på gode nok tellesystemer for gange/sykkel.

I arbeidet med transportmodeller i transportetatene er man imidlertid svært klar over disse problemene. Det pågår i dag en uttesting av telleapparater for sykling, og det forventes at om ikke altfor lenge vil man ha grunnlag for å inkludere sykling i transportmodellene på en bedre måte. Gåing er det heller verre med, men i forskningsprogrammet «BedreBy» vil gående knyttet til kollektivtransport bli tatt hensyn til. Forskningsprogrammet dekker også forbedret håndtering av sykkel, areal, parkering og kollektivtransport i transportmodellene.

 En lengre versjon av denne artikkel kan leses i bladet Samferdsel nr. 8, 2015. https://samferdsel.toi.no/nr-8/derfor-er-transportmodeller-nodvendige-article33173-2185.html

 

Dette innlegget ble publisert i Fagblogg, FoU, Sykkel og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s