Bedre luft med riktige regler for piggdekk

Av Karl Idar Gjerstad og Brynhild Snilsberg

Norske byer og tettsteder har høyere nivå av svevestøv enn hva helsemyndighetene anbefaler. I noen tilfeller er nivåene over det som er lovlig. Bruk av piggdekk er en av de viktigste kildene til utslipp av svevestøv. Vi trenger derfor et godt regelverk for både bruk og produksjon av piggdekk for å bedre luftkvalitet i byene våre.

Hva betyr svevestøv for deg og dine?

Svevestøv er enda mer helseskadelig enn hva vi har trodd tidligere. I fjor konkluderte Det europeiske miljøbyrået med at svevestøv er skyld i ca. 1.500 årlige tilfeller av for tidlig død i Norge, og enda flere blir syke eller plaget. Svevestøv påvirker hjerte- og lungesystemet; barn, eldre og personer med astma, KOLS eller hjerte-karlidelser er spesielt utsatt. Svenske forskere har beregnet at svevestøv har en samfunnskostnad på hele 35 milliarder svenske kroner. Vi har ikke beregnet kostnadene like grundig for Norge, og vi kan heller ikke ukritisk overføre de svenske beregningene til norske forhold. Men det er ingen tvil om at svevestøv skader både folk og samfunn. Derfor har også Regjeringa gjort det klart at de vil kreve bedre luftkvalitet i norske byer og tettsteder (høringsforslag).

 

Ulike piggdekkregler er en ulempe

I dag har de nordiske landene ulike regelverk for piggdekk. Dette er en ulempe både for forbrukere, bransje og myndigheter. Derfor samarbeider vi i Statens vegvesen med våre kollegaer i Sverige og Finland om et felles regelverk for piggdekk.

Foto: Mats Gustafsson

Foto: Mats Gustafsson

Vi har regulert hvilke fysiske størrelser som er tillatt for piggdekk: Vekt per pigg, maksimalt antall pigger, piggutstikk, etc. Dette er helt nødvendig for å begrense de negative sideeffektene ved bruk av piggdekk.

Finland og Sverige har innført en unntaksregel som tillater at piggdekk avviker fra de fastsatte størrelsene – forutsatt at piggdekket er like skånsomt som et piggdekk som oppfyller kravene. Denne unntaksregelen er i grunnen en klok regel, den gir produsentene gode muligheter til å tenke kreativt, den stimulerer til innovasjon og den vil gi forbrukere gode dekk uten at det gir negative sideeffekter for samfunnet. Men hvordan kan vi måle hvor skånsomt et piggdekk er? Dette er det springende punktet.

Vi trenger kunnskap og riktige piggdekkregler

Vi kan ikke se at testmetoden som brukes i Finland og Sverige er tilfredsstillende. For det første måler testen bare slitasje på rillede steinplater og ikke produksjon av svevestøv fra asfalt. For det andre er testen usikker ved at resultatene i liten grad har latt seg repetere eller reprodusere, og for det tredje det er ukjent hvor godt slitasjen på disse steinplatene samsvarer med slitasje på asfalt.

Det er stort behov for å ha et felles regelverk i de nordiske landene, vi har derfor innført det svensk/finske regelverket som en midlertidig dispensasjon i Norge fram til høsten 2017. Men før vi eventuelt innføre dette regelverket permanent, må vi ha bedre kunnskap om hva som blir de faktiske konsekvensene, og da spesielt med tanke på lokal luftkvalitet.

Mindre svevestøv med norsk regelverk

Illustrasjon: Statens vegvesen

Illustrasjon: Statens vegvesen

Statens vegvesen har sammen med Trafikverket i Sverige engasjert Statens väg- och transportforskningsinstitut (VTI) i Sverige til å forske på hvor mye svevestøv som produseres fra piggdekk som er godkjent etter ulike regelverk. Resultatet viser så langt at piggdekk som er produsert etter den finsk/svenske unntaksregelen kan produsere hele 40 prosent mer svevestøv enn piggdekk som er produsert etter det norske regelverket. I rettferdighetens navn må vi da legge til at vi så langt bare har noen få tester å støtte oss på. Dekkbransjen og andre forskere har pågående arbeid som trolig vil nyansere dette bildet. Likevel er vi bekymret for at dersom vi ukritisk innfører det finsk/svenske regelverket i Norge, så kan langt flere personer bli utsatt for dårlig luftkvalitet her til lands.

Luftkvaliteten kan forbedres med et pennestrøk

Det er også slik at jo mer forurensning som kommer fra hvert piggdekk, dess mer nødvendig blir det at staten og kommuner kompenserer med restriksjoner på bruk av piggdekk (les: piggdekkgebyr og lavere fartsgrenser). Og omvendt, dersom vi utvikler et regelverk som stimulerer til at hvert enkelt piggdekk skal være mest mulig miljøvennlig, da tåler norske byer at flere bilister bruker piggdekk uten at det går ut over luftkvaliteten. Vi trenger enda mer forskning og kunnskap for å kunne utvikle et godt regelverk for piggdekk, men når vi lykkes med det, kan Statens vegvesen – bokstavelig talt – forbedre luftkvaliteten i hele Norge med et pennestrøk.

Foto: John Petter Reinertsen

Foto: John Petter Reinertsen

 

 

 

Aktuelle linker

https://www.fhi.no/globalassets/migrering/dokumenter/pdf/luftkvalitetskriterier—virkninger-av-luftforurensning-pa-helse-pdf.pdf
http://www.eea.europa.eu/publications/air-quality-in-europe-2014
http://www.ivl.se/download/18.343dc99d14e8bb0f58b76b7/1446478779885/B2197.pdf
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/svevestov/id2412925/
http://www.miljodirektoratet.no/no/Horinger/Regelverk/Foreslar-innskjerping-av-grenseverdier-for-svevestov-201510426/
http://www.testworld.fi/sites/default/files/tiedostot/pdf/TestWorld_Over-Run_Method%20and%20Table%203-9-2014.pdf
https://www.vti.se/
 http://www.vti.se/en/publications/emission-of-inhalable-particles-from-studded-tyre-wear-of-road-pavements–a-comparative-study-of-studded-tyres/

Les også

Statens vegvesen kronikk om miljøfartsgrense
Vegnett: Miljøfartsgrense hindrer tidligere død
Vegnett: Miljøfartsgrensa reduserer farten
Vegnett: Vasker bort tonnevis med asfaltstøv

 

Dette innlegget ble publisert i Fagblogg, Miljø, utslipp fra vegtrafikk, vinterdrift og merket med . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s