Støysvak asfalt

Av Jostein Aksnes

Du har sikkert opplevd det – når bilen du kjører eller sitter i kjører over fra gammel slitt asfalt til nylagt dekke. Plutselig ble det så mye stillere, ikke sant? Og slik er det om du oppholder deg ved siden av vegen også. Du merker stor forskjell i støynivå om vegen utenfor huset ditt har ny eller gammel asfalt. Dette forteller oss noe om hvilket potensiale som ligger i å utvikle støysvake vegdekker.

Hvilken asfalt er støysvak?
Det er to hoved mekanismer for hvordan støy genereres fra et rullende hjul: dekkvibrasjon og luftpumping. Årsaken til at den nylagte asfalten oppleves som støysvak er at den har en slett og fin overflate som gir vesentlig mindre dekkvibrasjon enn en grov og slitt asfaltoverflate. Samtidig har den nylagte asfalten en del hulrom eller porer i overflata. Dette er gunstig fordi luft som presses sammen under bildekket absorberes ned i porene i stedet for å blåses ut til sidene og lage støy. På et gammelt dekke er disse porene tettet av støv og skitt og vi får dermed mer luftpumpestøy fra trafikken.

 

E16 Hensmoen på Ringerike, forsøk med støysvak asfalt og miljøvennlige vegdekker. Svein Voldseth i Statens vegvesen viser prøveasfalten. Foto: Kjell Wold

E16 Hensmoen på Ringerike, forsøk med støysvak asfalt og miljøvennlige vegdekker. Svein Voldseth i Statens vegvesen viser prøveasfalten. Foto: Kjell Wold

I Statens vegvesen er vi opptatt av å bidra til å redusere støyplagen fra trafikk. Det er nemlig en kjenns gjerning at det er trafikken som er den desidert største kilden til støyplage i Norge, som i de fleste andre land. Når vi jobber med forskning og utvikling av støysvake vegdekker er det på mange måter egenskapene til den nylagte asfalten vi er ute etter å beholde over tid.

 


Piggdekkene – en utfordring
Hovedårsaken til at overflaten til et nylagt asfaltdekke endres fra støymessig gunstig til mer grov og støyende er bruken av piggdekk. Allerede første vinter skjer det en stor endring når piggdekkene sliter bort asfaltmørtel mellom de grovere steinene i dekkeoverflaten. Piggdekkbruken er også hovedårsak til problemer med svevestøv i byene våre. Når vi skal velge asfaltdekker for bruk i byer og tettsteder er det derfor alltid flere hensyn å ta for å ivareta lokalmiljøet både når det gjelder støy og luftkvalitet.

Fra teststrekningen på Rv 715, Trolla, Sør-Trøndelag. Vegdekke Ska11 etter første vinter. Foto: Jan Sundstrøm

Fra teststrekningen på Rv 715, Trolla, Sør-Trøndelag. Vegdekke Ska11 etter første vinter. Foto: Jan Sundstrøm

Det som gjør valget vanskelig er at asfalttypene med god motstand mot piggdekkslitasje som regel har en ugunstig sammensetning når det gjelder støyegenskaper. –En slitesterk asfalt inneholder mye grovkornet stein som etter hvert gir en ruglete og støyende overflate. På den andre siden vil en mer finkornet asfaltmasse som gir mindre støy ikke være like slitesterk og vil derfor gi både mer svevestøv og kortere dekkelevetid.

 

Hva skjer innen forskning og utvikling?
I etatsprogrammet «Miljøvennlige vegdekker» (2004-2008) ble det gjennomført et omfattende testprogram for en rekke ulike typer asfalt, både ordinære massetyper med redusert steinstørrelse og porøse dekker. En av hovedkonklusjonene fra dette arbeidet var at det er mulig å oppnå en varig støyreduksjon på 1-2 dB ved å legge en noe mer finkornig asfalt enn det som normalt brukes i norske byer og tettsteder. Dette resultatet har vi jobbet videre med for å komme fram til en optimal sammensetning av denne typen asfalt for å gjøre den mest mulig slitesterk. Dette handler både om valg av steinmaterialer og bindemiddelkvalitet i asfaltblandingen. Vi gjennomfører nå nye feltforsøk for å finne ut mer om hvor denne typen asfalt kan anvendes. Dette handler både om trafikkmengde, hastighet og piggdekkandel. Resultatene tar vi etter hvert inn i våre strategier for valg av dekketype for å bidra til reduserte ulemper fra vegtrafikk i byer og tettbygde strøk.

 

Aktuelle lenker
http://www.tiltakskatalog.no/e-1-3.htm

 

 

 

Dette innlegget ble publisert i Asfalt, vegteknologi, vinterdrift. Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s